Fra Stabile Tider til Urolige Vann i Laksebransjen
Lakseaksjene på Oslo Børs har tatt oss med på en følelsesladd reise det siste året. Med en sjømatindeks som først falt med -12,93% fra fjorårets høyder, for deretter å hoppe opp med 11,58% i løpet av dette året, er det klart at bransjen har vært gjennom mye vind og vær. Mange investorer har fulgt nøye med på nyhetsstrømmen, forsøkt å tyde signalene og navigert i denne omskiftelige bransjen. Men hva ligger egentlig bak disse svingningene? Og viktigere, hvordan vil disse endringene forme fremtidens laksemarked? For å gi deg en klarere forståelse, dykker vi dypere ned i bransjen for å gi deg en helhetlig analyse av det som har skjedd, og hva vi kan forvente oss fremover.
Laksebransjen har dype røtter på Oslo Børs og har gjennomgått en bemerkelsesverdig vekst de siste årene. Mens mange bransjer på børsen, som olje og gass, er sykliske i naturen, har lakseaksjer stått fram som en defensiv alternativ for investorer. Norge troner nemlig i verdenstoppen når det kommer til fiskeoppdrett. Mange av selskapene innenfor denne bransjen spiller en kritisk rolle i landets økonomi, med fisk som eksporteres til alle verdenshjørner. Fordi mat, spesielt fisk, er en nødvendighet uavhengig av økonomiske tider, ses denne bransjen ofte som en stabil investering. Denne påliteligheten har gjort lakseaksjer til et populært valg for investorer som ønsker å diversifisere porteføljen sin. Faktisk har flere av disse selskapene nå klart å plassere seg blant børsens tyngste aktører.
Men så, omtrent på denne tiden i fjor, ble den ellers så stabile laksebransjen rystet av en nyhet som førte til et av de mest markante børskrakkene i Oslo Børs' historie. Milliarder forsvant i løpet av øyeblikk fra markedsverdien til mange av fiskeoppdrettsselskapene. Som tidligere nevnt opplevde sjømatindeksen drastiske svingninger det siste året, men intet var som det stupet på over -20% i løpet av bare noen dager etter avsløringen av forslaget om en ny skatt for fiskeoppdrett. Dette var ikke en hvilken som helst skatt – det ble foreslått en grunnrenteskatt spesifikt for denne bransjen, med en sats som i utgangspunktet skulle ligge på hele 40%. Dette forslaget skapte naturlig nok stor uro. Næringen reagerte med sterk motstand og mange selskaper valgte å sette investeringene på pause inntil det kom klarhet i hva denne nye skatten faktisk ville innebære.
Et år etter den dramatiske nyhetsstrømmen er bildet rundt den foreslåtte skatten blitt tydeligere, etter utallige runder med forhandlinger mellom næringen og regjeringen. Det var ikke før i mai at regjeringen kunngjorde en viktig endring i skattesystemet for laksebransjen: en skattesats på 25% på grunnrenten. Denne beslutningen ble tatt imot med åpne armer av aksjemarkedet, hvor mange lakseaksjer så betydelige kursøkninger. Grieg Seafood pekte spesielt på at denne nye 25%-satsen var betydelig forbedret sammenlignet med det opprinnelige forslaget på 40%. Men reaksjonene var ikke utelukkende positive. Mowi, for eksempel, valgte en mer konfronterende tilnærming og gikk til rettslig skritt mot staten over den nyinnførte skatten, noe som avspeiler selskapets aggressive markedsstrategi.
I kjølvannet av denne skattereformen har en rekke investorer og analytikere delt sine meninger i media, og bildet som tegnes er variert. Noen ser lyst på fremtiden og anbefaler kjøp, mens andre er mer pessimistiske og tilråder salg. For å få et klart bilde av situasjonen vil vi i denne analysen benytte oss av vår egen rangeringsmodell, QVM, sammen med InvestWiser sin screener. Målet er å forstå bransjen dypere og få en klarere idé om hva fremtiden kan bringe for denne betydningsfulle bransjen.
Skrevet av Gründer og CEO Didrik Lysvoll
En dypdykk i lakseaksjer og deres posisjon i markedet
Når vi dykker ned i InvestWiser's analyseplattform og filtrerer etter bransjene "Landbruksprodukter" og "Pakket Mat", finner vi totalt 27 selskaper. Fjerner vi Orkla fra listen, står vi igjen med 26 selskaper som alle har fokus på oppdrettsnæringen. Dette posisjonerer oppdrettsnæringen som en av de mest dominerende på Oslo Børs når vi ser på antall selskaper. Et blikk på markedsoversikten avslører at disse bransjene representerer over 9% av Oslo Børs' samlede markedsverdi. Selvfølgelig var denne andelen enda større før fjorårets fall i lakseaksjer, en reaksjon på innføringen av den nye grunnrenteskatten. Men etter reduksjonen av denne skatten har lakseaksjene vist tegn til gjenoppretting dette året.
Når det gjelder fordelingen av selskaper i disse bransjene, finner vi at 12 av dem er notert på Oslo Børs' hovedliste, mens de resterende 15 finner vi på Euronext Growth. Dette indikerer overraskende nok at en betydelig andel av selskapene i bransjen har valgt det mindre regulerte markedet, Euronext Growth – en platform designet for yngre selskaper i tidlige faser av sin vekst. Dette antyder at oppdrettsbransjen inneholder mange små og middels store aktører som søker enklere inngangsporter til aksjemarkedet. For å gjøre det enklere å vurdere og sammenligne disse selskapene, bruker vi InvestWiser's QVM screener-modell. Modellen evaluerer selskapene basert på kvalitet, verdi og momentum ved å se på nøkkeltall som egenkapital, omsetning, inntjening og fri kontantstrøm i forhold til både eiendeler (for kvalitet) og markedsverdi (for verdi). Momentum delen tar for seg totalavkastningen over de siste 3, 6, 9 og 12 månedene. Basert på disse kriteriene tildeler modellen hvert selskap en score mellom 0 og 100, avhengig av deres relative ytelse.
Når vi dykker ned i lakseaksjene på Oslo Børs ved hjelp av InvestWiser sin screener, kan vi raskt organisere selskapene etter flere kriterier, som markedsverdi, utbytteavkastning, eller QVM-modellens rangering. Fokuserer vi på den siste av disse, og ser på over gjennomsnittet (topp 50% i bransjene), fremheves følgende selskaper (med unntak av Orkla og Euronext Growth):
Mowi, 100/100
Lerøy Seafood Group, 100/100
Grieg Seafood, 91/100
Frøy, 83/100
Salmones Camanchaca, 83/100
Austevoll Seafood 74/100
Salmar 70/100
Bakkafrost 65/100
Selv om denne rangeringen gir oss en pekepinn på styrken til disse selskapene, bør den ikke være den eneste beslutningstakeren i din analyse. Likevel, disse fem skiller seg ut i modellen og fortjener derfor et dypere dykk. Selv om mange av dem deler likhetstrekk, som beliggenhet i Bergen og en global tilstedeværelse, har de også sine særegenheter. Noen fokuserer primært på lakseoppdrett, mens andre har et bredere spekter av produkter, fra fisk og skalldyr til kjøtt og vilt.
Men hva driver egentlig lønnsomheten i disse selskapene? Den mest omtalte er selvfølgelig lakseprisen, som ofte følger sesongvariasjoner. Men bak tallene skjuler det seg en hel rekke andre faktorer som påvirker bunnlinjen. Vekten av hver faktor kan svinge basert på selskapets strategi, geografiske beliggenhet og andre unike forhold. Her er en rask oversikt over noen av de mest innflytelsesrike:
Lakseprisen: Prisendringer i laks kan drastisk svinge inntektene.
Sykdommer og parasitter: Farene som lakselus representerer, kan forårsake betydelige tap.
Regulatoriske endringer: Norges strikte regelverk kan bety endrede kostnader og produksjonskapasitet.
Operasjonell effektivitet: Teknologi og effektivitet kan være nøkkelen til større profitt.
Valutakurssvingninger: En global tilstedeværelse betyr sårbarhet for valutaendringer.
Markedsadgang og distribusjon: Sterke distribusjonsnettverk kan gi en avgjørende fordel.
Geografisk plassering: Hver region bringer med seg unike utfordringer og muligheter.
Som vi ser, er det et mangfold av faktorer som påvirker disse selskapenes lønnsomhet. For en dypere forståelse av hver aksje og deres potensial, bør hver av disse faktorene vurderes nøye i sammenheng med selskapets unike situasjon.
I laksebransjen opplever vi nå endringer som berører hele bransjen. Ta for eksempel regulatoriske tiltak som grunnrenteskatten. Dette innebærer endringer i kostnadsstrukturen og produksjonskapasiteten til oppdrettsselskapene. Da skatteendringene kom på banen, var det mange tunge aktører i investeringsverdenen som raskt gikk ut med sine meninger. Selv om mange er positive til bransjen, kan man ikke se bort fra de nye utfordringene, særlig den nye skattebyrden norske selskaper nå står overfor. Faktisk, dagen etter denne endringen, justerte DNB Markets sine kursmål oppover for norske lakseoppdrettere, med overveiende kjøpsanbefalinger. Folketrygdfondet fulgte også opp ved å styrke sine investeringer i bransjen.
Men, det er ikke alle som ser lyst på fremtiden for lakseaksjene. Selv etter betydelige forbedringer i grunnrenteskatten, uttrykte Sissener forvalterne bekymring om at skatten kunne dempe vekstpotensialet i bransjen. Dette har naturlig nok påvirket aksjeprisingen. Til tross for at mange anså aksjene som attraktive på pris, holdt en rekke analytikere tilbake på sin optimisme. Sissener pekte på biologiske utfordringer og klimaendringer som potensielle risikofaktorer. Dette ble ytterligere bekreftet da det kom rapporter om ineffektive vaksiner mot laksens vintersår, og mangelen på nye, effektive vaksiner. Dette øker selvsagt uroen blant investorer. Faktisk gikk ABG Sundal Collier ut tidlig i august med en nedjustering av kursmål for flere lakseaksjer, pekende på biologiske hindringer. De påpekte også muligheten for sykdomsutbrudd som kan hemme veksten i tilbudet. Så selv med den positive trenden vi har sett i lakseaksjer i år, med stigende aksjepriser og redusert grunnrenteskatt, er det fortsatt skyer i horisonten. Bekymringene er spesielt knyttet til biologiske trusler og konsekvensene av klimaendringer.
Dersom vi dykker dypere ned i tallene, ser vi en interessant trend blant lakseselskapene på Oslo Børs. Gigantene i bransjen, Mowi og Salmar, har opplevd imponerende vekst i år med en økning på henholdsvis 14,83% og 35,65%. På den annen side har mindre aktører som Bakkafrost, Lerøy Seafood Group, Austevoll Seafood og Grieg Seafood sett en tilbakegang med henholdsvis -13,56%, -19,27%, -12,32% og -0,76%. Det er med andre ord en betydelig kløft mellom de største og de mindre aktørene i bransjen, der noen selskaper opplever sterk oppgang, mens andre ser en merkbar nedgang.
Meglerhusenes perspektiv reflekterer også dette splittede bildet. Mens enkelte er optimistiske og ser lyst på fremtiden for lakseselskapene, har andre en mer forsiktig holdning. ABG Sundal Collier, et av de fremtredende meglerhusene, justerte ned kursmålene for flere lakseaksjer i midten av august, men beholdt sin kjøpsanbefaling for de fleste, med unntak av Bakkafrost. Dette selskapet har falt markant med -28,62% det siste kvartalet, noe som gjør det til den svakeste blant de store aktørene i denne perioden. Kuttet i kursmålet kom etter Bakkafrosts kvartalsrapport, som viste et resultatfall sammenlignet med foregående år. Men det er verdt å merke seg at til tross for denne tilbakegangen, har Bakkafrost fortsatt optimistiske forventninger for fremtiden. Økende volum innen fiskemel- og fiskeoljeproduksjon kan potensielt gi et løft til inntjeningen fremover. Dette kan forklare hvorfor noen meglerhus fortsatt gir en kjøpsanbefaling for Bakkafrost, selv med et redusert kursmål.
Ved å fokusere på selskapene som har sett den mest positive utviklingen i aksjekursen det siste kvartalet, skiller Salmar seg tydelig ut med en vekst på 9,3%. Dette står i sterk kontrast til Bakkafrosts nedgang. I kjølvannet av sterke kvartalsresultater strømmet meglerhusene til med oppjusterte kursmål for Salmar, samtidig som kjøpsanbefalingene ble gjentatt. Denne optimismen er drevet av Salmars imponerende evne til å doble sine resultater fra året før. Selskapet peker på en unik kombinasjon av begrenset tilbud av laks og økende etterspørsel, som har resultert i høye laksepriser, og dermed også sterke resultater.
Dette bildet forklarer hvorfor meglerhusene har justert opp sine kursmål for Salmar, og hvorfor selskapet leder an blant de store aktørene i laksebransjen i løpet av det siste kvartalet. Videre forventer Salmar et høyere slaktevolum og tilsvarende kostnader i tredje kvartal. Med sesongens naturlige økning i volum, antyder selskapet at lakseprisene i andre halvdel av året kan være lavere enn hva de så i første halvår.
Når man ser nærmere på markedslederen i lakseindustrien, Mowi, merker man straks selskapets dominans. Ikke bare er det bransjens tyngste aktør målt i markedsverdi, men det topper også QVM-rangeringen, side om side med Lerøy Seafood Group. Mens flere store aktører som Lerøy har opplevd varierende resultater, har de største aktørene Mowi og Salmar begge hatt et positivt kvartal.
Mowis kvartalsrapport fra august vakte oppsikt da den avslørte en rekordhøy omsetning. Drevet av effektiv drift, betydelige volumer og fordelaktige laksepriser, har selskapet nådd et inntjeningsnivå det aldri før har sett i løpet av et enkelt kvartal. Dette har gledet aksjonærene som kan se frem til et betydelig utbytte. Med økte forventninger om høyere slaktevolumer i andre halvdel av året kan vi også anta gunstigere driftskostnader.
Men det er ikke bare rosenrødt for Mowi. Selskapet har vært sentralt i nyhetsbildet på grunn av sin motstand mot grunnrenteskatten. Til tross for skattereduksjonen til 25% har Mowi uttrykt stor skuffelse over stortingsvedtaket og varslet mulig søksmål. De argumenterer for at denne skatten allerede har hemmet vekst i en av Norges mest fremtidsrettede næringer ved å sette en stopper for investeringer, som reflekteres i deres børsmelding. Mens flere lakseselskaper har fryst investeringene på grunn av usikkerheten rundt skatten, har noen gjenopptatt investeringsaktivitet etter at det ble klart at skatten skulle reduseres.
Lerøy Seafood, som deler topplasseringen med Mowi i QVM-rangeringen, holder også en solid fjerdeplass i bransjen målt etter markedsverdi, plassert rett bak Bakkafrost. Likheter med Bakkafrost strekker seg videre; begge selskapene har opplevd betydelige fall i dette kvartalet, hvor Lerøy noterer et fall på -9,03%.
Selv om Lerøys resultater overgikk analytikernes forventninger, kom selskapet med nyheter som skapte usikkerhet blant investorene. De annonserte nemlig en nedjustering av forventet slaktevolum for både laks og ørret i 2023. Samtidig har Lerøy, likt mange av sine konkurrenter, tatt et kritisk standpunkt til grunnrenteskatten. De har vært klare i sin kritikk av skatteregimet og fremhevet de potensielle negative konsekvensene det kan medføre for næringens fremtid. I tillegg påpeker selskapet at dette vil påføre industrien en betydelig administrativ belastning.
En helhetlig vurdering av laksebransjen
Etter å ha dykket dypere ned i laksebransjen, er det klart at de siste 12 månedene har vært preget av usikkerhet, men også av motstandsdyktighet. Med regulatoriske endringer som skaper store bølger, er det opp til hvert enkelt selskap å navigere seg gjennom de turbulente vannene. Noen har seilt smidig, mens andre har kjempet mot stormene. Laksebransjen, som tradisjonelt har blitt sett på som et bastion av stabilitet, har blitt utfordret, men den har også bevist sin evne til å tilpasse seg og vokse.
Mens skattespørsmålet fortsatt vil påvirke bransjen i den nærmeste fremtid, er det viktig for investorer å se utover de umiddelbare svingningene og fokusere på selskapenes langsiktige potensial. Med den stadig voksende globale etterspørselen etter laks, kombinert med Norges ledende posisjon innen fiskeoppdrett, er fremtiden for lakseaksjene på Oslo Børs fortsatt lys.
For investorer som vurderer laksebransjen, er det viktig å utføre sin egen grundige forskning og konsultere med finansielle rådgivere. De siste hendelsene har minnet oss om at selv i de mest stabile sektorer kan overraskelser oppstå. Men med kunnskap, forberedelse og et langsiktig perspektiv, kan man navigere gjennom de urolige vannene og finne gode investeringsmuligheter.
Takk for at du fulgte med på denne analysen. Vi håper den har gitt deg innsikt og forståelse i den komplekse, men spennende, verden av lakseaksjer.
Å investere innebærer alltid risiko, og tidligere resultater gir ingen garantier for fremtidige resultater. Det vi deler med deg er kun informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Vi kan ikke garantere at det vi presenterer er fullstendig og korrekt. Når du tar investeringsbeslutninger basert på vår informasjon, er det ditt eget ansvar og risiko som investor. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap, verken direkte eller indirekte, som måtte oppstå som følge av vårt innhold hos InvestWiser. Vårt innhold kan ikke erstatte profesjonell investeringsrådgivning.
Comments